Melding av: Ida Bull. Lokalsamfunnet i verden. Norske lokalsamfunns plass i den første globaliseringen på 1600- til 1800-tallet. Novus forlag, 2020.
Meldt av: Ida Tolgensbakk.
Professor emerita Ida Bulls nye bok handler om norske lokalsamfunn i tidlig moderne tid, i den større sammenhengen: Hvordan har folk i ulike lokalsamfunn opplevd den økende kontakten med omverdenen i tidligmoderne tid? Hvordan har det endret deres liv?1 Det har blitt en riktig lesverdig utgivelse, som vil kunne treffe både Bulls kolleger i historiefaget og den allment interesserte leseren.
Rett forfatter for temaet
Utgangspunktet for boka er evalueringa av historiefaget som Norges forskningsråd gjorde i 2008. Den gangen blei faget blant annet kritisert for å være lite interessert i sammenhenger utafor nasjonalstatens rammer. På de 12 årene som har gått, har flere prosjekter forsøkt å bøte på denne svakheten. Bull har vært involvert i flere av prosjektene som uttalt har sett på internasjonale linjer i norsk (lokal)historie. Disse er nevnt i bokas introduksjon. Men også utover dette gjør Bulls lange virke og mange interessefelt henne til den rette forfatteren for akkurat denne boka. Bull kjenner handelskapitalismen i tidligmoderne tid, har forska på utdanning, sosial- og migrasjonshistoriske tema, forbruk og håndverk. I flere tiår har hun hatt et internasjonalt perspektiv på studiene sine av Trondheimsborgerskap og handelsnettverk, og hun gjør med stort hell bruk av egen tidligere forskning i denne boka.
Boka åpner med ei avgrensning: lokalsamfunn har alltid vært knytta til omverdenen, men her skal det handle om utviklinga i Norge etter at samkvem mellom alle verdensdeler akselererte etter omkring 1500, før den industrielle revolusjon. Så fortsetter Bull med en oversiktlig gjennomgang av overgripende teorier og perspektiver som er nyttige å ha med seg i studiet av det transnasjonale lokalsamfunnet.
Personlige historier som eksempler på større fenomener
Den analytiske delen av boka er strukturert etter ulike temaer. Kapitlene har titler som Bofaste eller vandrere, Den nærmeste verden, Kontakter over hav og så videre. Allerede på andre side i det første slike kapittelet finner vi bokas narrative grep: de personlige historiene som løftes fram som eksempler på de større fenomenene. Bull forteller oss at også i tidligmoderne tid flytta folk på seg over til dels lange avstander, og peker på en brukerfamilie i Lister og Mandals amt som i 1757 hadde to sjømannssønner på hollandske skip, og ei datter i tjeneste i Amsterdam. Deretter introduseres vi for Hornemannslekten fra Flensburg som satte røtter i Trondheim allerede i 1669, og til sist for Cornelis Cruys fra Stavanger som endte som admiral for Peter den Store i St. Petersburg rundt 1700.
Fortellergrepet med å gi konkrete eksempler gjør boka levende og overbevisende. Den inspirerer også leseren til å lese mer – de mange enkeltskjebnene som nevnes er i mange tilfeller så spennende at de kunne ha rettferdiggjort ei hel bok for seg sjøl.
Lokalsamfunnet i verden spenner over mange ulike tema. Her skildres de strukturene som hindra eller la til rette for mobilitet i tidligmoderne tid, slik som passplikt og tjenesteplikt. Vi får beskrevet hvordan havet – Nordsjøen, Skagerak, Kattegat og Østersjøen – var ferdselsvei og handelsvei. Boka beskriver handelskontakter og framveksten av det flittige bondesamfunnet, og den beskriver fenomener som urbanisering, kolonisering, forbruk av globale varer og de ulike typene migranter – fra omstreifere til yrkeseksperter. Måten å dele inn stoffet på gjør det lett å finne fram til akkurat det man er særlig interessert i, men gjør også at enkelte passasjer kan virke gjentakende, siden det samme fenomenet eller de samme personene er relevante flere steder.
Selv om boka er empirisk fundert og strukturert etter migrasjonsfaglige tema, skyr den heller ikke unna de store teoretiske debattene i det norske historiefaget – og det gjør den på en pedagogisk og opplysende måte. Både i kapittelet om varebytte i det som kalles den nordlige økonomiverden og i sluttdiskusjonen kommer boka inn på debatten om det store hamskiftet. Bulls poeng er at selv om markedsøkonomiske innslag og internasjonal handel til tider var liten, kvantitativt sett, så utgjorde disse innslagene en kontakt med verden utenfor landegrenser og lokalsamfunnsgrenser som litt etter litt kvalitativt endra folks liv, både materielt og når det gjelder hva slags forestillingsverden de levde med. Det mener jeg at denne boka får effektivt fram.
En invitasjon til videre forskning
Om jeg skulle ønske meg noe mer, eller annet, av Bulls bok, måtte det vært noen grundigere diskusjoner av sosiale, kulturelle og språklige forutsetninger for den internasjonale kontakten som skildres. I noen passasjer kommenteres sosiokulturell påvirkning – som i henvisningen til sørlandskvinnene som lærte seg «hollandsk renslighet» gjennom tjeneste i Amsterdam,2 eller i omtalen av at undervisning for kommende skippere kunne inkludere tysk og hollandsk språk.3 Likevel er det vanskelig for leseren å få tak i hvordan norsker på utenlandsfart eller tyskere i norsk gruvearbeid egentlig klarte det vi i dag ville kalt integreringsprosessen. Kan hende finnes det lite kilder på dette, kan hende er det et umulig spørsmål. Jeg vil gjette at embedsmenn og andre yrkesmigranter til en viss grad kunne støtte seg på privat organisert opplæring i språk og kutyme? Men hvordan lærte bergverksarbeiderne seg norsk, og hvordan kommuniserte man egentlig med uønskede utenlandske omstreifere i rettssystemet? Var sørlandssamfunnene med sine tette forbindelser til Holland i realiteten tospråklige?
I kapittelet om mobile grupper nevnes det at med de mange yrkesmilitære fra Frankrike, Tyskland og Nederland på 1600-tallet kunne det være vanskelig for bondesoldatene å forstå hva offiserene sa.4 Slike ting skulle denne leseren gjerne hørt mer om. Men det kan kanskje vente til neste utgivelse, eller til andre forskere tar opp utfordringen som på mange måter ligger latent i Bulls bok: vi trenger mer og grundigere behandlinger av mange tema på feltet transnasjonal historie. Jeg gleder meg til å lese mer i årene som kommer.
Bulls bok skildrer hvordan overgangen til moderne tid i mangt og mye dreier seg om et stadig mer tettvevd verdenssamfunn. Det er fantastisk spennende! Jeg håper boka vil leses av migrasjonsforskerstanden, også blant samfunnsvitenskapelig orienterte migrasjonsforskere: det er mye analytisk gevinst i å forstå hvor lang forhistorie dagens migrasjon i bunn og grunn har, og hvordan forutsetningene for befolkningsforflytning ender seg over tid. Jeg håper også den vil leses av lokalhistorikere i bygd og by: jeg er sikker på at det brede internasjonale perspektivet vil være spennende og inspirerende for både amatører og profesjonelle.
***
Ida Tolgensbakk er kulturhistoriker ansatt ved NOVA, OsloMet. Doktorgraden handlet om svensk migrasjon til Oslo. Hun arbeider i dag først og fremst med migrasjonshistorie, kritiske hvithetsstudier og digital kultur.
Bildet øverst i artikkelen er J. W. Edy: «Islands of Heliesund and Hellisöe«, wikimedia commons.
.jpg){kind=link}