Hvem skrev til hvem når og hvor? Om brevnettverk på tvers av institusjoner og samlinger

Brev er en viktig kilde til personers levde liv, kulturhistorie og lokalhistorie. Gjennom brev og brevvekslinger får vi innblikk i folks gjøremål, hverdager, meninger, forhold til (hver)andre og mye mer, og det er derfor brevvekslinger i tillegg til å vekke vår nysgjerrighet også kan være viktig kildemateriale for forskning av forskjellig slag. For eksempel kan brev være verdifullt materiale for slektsforskere og biografer.

Av: Ellen Nessheim Wiger, Nasjonalbiblioteket, og Annika Rockenberger, Universitetet i Oslo

Nasjonalbiblioteket har ca. 200 000 private brev i sin samling. Noen av dem er publisert – i artikler, brevbøker, kildeutgaver og tekstkritiske utgaver – men de fleste er lagret i magasiner og er kun søkbare via Nasjonalbibliotekets privatarkivkatalog. Universitetsbibliotekene i Bergen, Trondheim og Tromsø har også store privatbrevsamlinger. I tillegg finnes det nettsteder og prosjekter som publiserer alle brev av viktige kulturpersonligheter, for eksempel Henrik Ibsens skrifter ved Universitetet i Oslo og Edvard Munchs tekster ved Munchmuseet. Og selvfølgelig finnes det små og store brevsamlinger andre steder i landet.

«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid, og uagtet den ikke kunde have den voldsomme Carakter som i Kjøbenhavn, følte jeg dog Trykket ganske anderledes. Byen var som uddøed, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.»

(Brev fra Camilla Collett til Oscar Wergeland 8. november [1853], Nasjonalbiblioteket Brevs. 5)

De aller fleste av disse brevene er enkeltinnførsler i mer eller mindre søkbare kataloger. Men er det mulig å koble de forskjellige samlingene sammen? Kan man se hvert enkelt brev som punkter i større korrespondansenettverk i inn- og utland? Og hva forteller i så fall slike korrespondansenettverk om historien?

Brevsjangeren er dialogisk av natur, og dens fulle potensial ligger i sammenhengen mellom individene som skrev og mottok brev, postkort og telegrammer på bestemte tidspunkter og fra og til bestemte steder. Men fordi brevsamlingene og enkeltstykkene fra korrespondanser historisk er distribuert bredt og langt både med hensyn til geografi og institusjon, finnes det sjelden koblinger mellom dem. Dette gjør det nesten umulig å forske på korrespondansenettverkene som fantes innenfor og mellom Norge, Norden – og utover til Europa og resten av verden – samt på brevet , det viktigste middel til skriftlig mellommenneskelig kommunikasjon i århundrer.

Korrespondansenettverk

Prosjektet «Norske korrespondanser» (NorKorr) ønsker å gjøre noe med dette. NorKorr tar sikte på å koble flest mulig av disse individuelle brevene ikke bare til hverandre, men til korrespondansenettverk i hele Norge og Europa ved å benytte CorrespSearch-tjenesten. CorrespSearch – kort for korrespondansesøk – er en tjeneste utviklet og drevet av det Berlin-Brandenburgiske Vitenskapsakademiet (BBAW) i Tyskland. Tjenesten samler metadata fra brevene, det vil si adressaten og stedet brevet ble sendt til, avsenderen og stedet brev ble sendt fra, og dato. Disse metadataene, som er hentet fra digitale og trykte brevutgivelser, gjør det mulig å søke på tvers av brevene. Per i dag er mer enn 100 000 brev registrert i CorrespSearch. Det eldste er et fransk brev fra 1510.

CorrespSearch benytter seg av lenkede åpne data (Linked Open Data) som er les- og tolkbare for datamaskiner. Der det er mulig, er personnavn lenket til det virtuelle internasjonale autoritetsregisteret (Virtual International Authority File – VIAF), mens stedsnavn er lenket til GeoNames, en åpen geografisk database. Alle datoer og tidsinformasjon er gjengitt i ISO-8601-standarden.

• Unik ID for hvert brev, vanligvis en URN
• Navn på avsender (med VIAF-referanse)
• Navn på mottaker (med VIAF-referanse)
• Datering av brevet (i ISO 8601-standarden)
• Hvor brevet ble sendt fra (med GeoNames-referanse)

For brevet kunstneren Kitty L. Kielland skrev til sin kunstnerkollega Eilif Peterssen den 10. juni 1876 ser for eksempel metadataene slik ut:

• Unik ID for brevet (https://www.bokselskap.no/boker/brevkiellandpeterssen/10jun1876klkep)
• Navn på avsender: Kitty L. Kielland (http://viaf.org/viaf/45705471)
• Navn på mottaker: Eilif Peterssen (http://viaf.org/viaf/64749933)
• Datering av brevet: 1876-06-10
• Hvor brevet ble sendt fra: Stavanger (https://www.geonames.org/3137115)

Metadata i dette formatet gjør det mulig å koble brev sammen på tvers av utgaver, kataloger og samlinger, og danner samtidig grunnlaget for en søkbar webtjeneste. For dette formålet utviklet CorrespSearch formatet Correspondence Metadata Interchange Format (CMIF), som er basert på den etablerte kodestandarden TEI-P5 for digitale utgivelser.

NorKorr-prosjektets mål er å samle metadata fra forskjellige typer norske brevutgivelser og samlinger i et CMI-format som enkelt kan integreres i CorrespSearch-tjenesten. Dermed vil metadatasettet være åpent tilgjengelig for alle.

NorKorr er et uformelt samarbeid med ca. ti deltakere fra Nasjonalbiblioteket, Universitet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, UiT Norges arktiske universitet og Munchmuseet. Deltakerne har tatt utgangspunkt i sine institusjoners egne samlinger og utgaver og laget eksempelstudier med utvalgte brevvekslinger.

Så langt har prosjektet lagt inn metadata fra tolv digitale brevutgaver (ca. 400 brev) i CorrespSearch, blant dem brev utgitt i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder, fra brevutgaver på bokselskap.no og en brevsamling fra Lokalhistoriewiki.no.

Figuren over viser Camilla Colletts korrespondansenettverk i 1883, her vist ved hjelp av visualiseringsverktøyet Hvem skrev til hvem?, som er utviklet av Nasjonalbiblioteket. Camilla Collett er et godt eksempel på hvordan brev er kilder til både liv og (kultur)historie. Hun levde i perioder et omflakkende liv i Europa og hadde et stort nettverk. Brevene hennes til familien og forfatterkollegaer som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie er gode kilder til kunnskap om europeiske byer på midten og slutten av 1800-tallet. I mange av brevene beskriver hun for eksempel aktuelle hendelser, overnattingssteder, transport, billettsystemer, mat, postgang osv.

Malerinnen Kitty L. Kielland levde også store deler av livet i utlandet og hennes brevvekslinger gir innblikk i de europeiske kunstnerkretsene i Karlsruhe, München, Paris, Roma, Christiania og København. Mange av hennes brev er nå utgitt i kildeutgaver og også innlemmet i NorKorrs metadatasett.

Henrik Ibsen, Edvard Munch, Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Jonas Lie og Kitty L. Kielland er kjente navn i norsk kulturliv og de skrev til mange kjente personer. Slike brev vekker alltid stor interesse og innholdet kan være gode kilder til forfatter- og kunstnerliv. Men NorKorr-prosjektet er mest interessert i det store bildet. Hva kan korrespondansenettverkene si oss om samfunnet og kulturhistorien? I den forbindelse kan de mer ukjente brevskriverne og brevmottakerne være vel så interessante som de «store» navnene.

«Kjære ven! No losnar det! Fekk eg ikkje med siste post 4 store brev: frå deg, Knutson, T. Vå og Aslak Groven! Og no skulde eg ha skrivet svar på alle til næste post, men det bli no ikkje noko av likavel. Då eg fekk alle desse lektier og epistlar, då tenkte eg no, at etter di eg senda deg eit brev no med førre posten, so fær no du verra so god å vente dennegongen medan dei andre fær sit. Men, undarlegt nok, vart det du eg sette fyrst på lista då eg kom på kontoret og skulde til; å ‘ekspedere’!»

(Brev fra Ivar Kleiven til Kristian Prestgard 10. april 1886, Lokalhistoriewiki)

I Kjeldearkivet på Lokalhistoriewiki finnes det i dag et stort antall brev, deriblant en rekke tematiske brevsamlinger og korrespondanser. Den store samlingen «Norgesbrev» består av mer enn 3.000 private brev som ble skrevet til emigrerte nordmenn i perioden 1840–1960 fra deres familier og venner i Norge. I Kjeldearkivet er også korrespondansen Prestgard–Kleiven, som inneholder 178 brev som venneparet skrev da Kristian Prestgard reiste til Danmark og Amerika mens Ivar Kleiven ble boende i Vågå. Slike brev, som ikke ble skrevet av de største navnene, er ikke desto mindre en særlig viktig kulturhistorisk kilde. Kleiven–Prestgard-brevene er overført til CMIF og integrert i CorrespSearch-webtjenesten, hvor de har blitt en del av det store internasjonale brevnettverket. På sikt er planen å integrere alle brev som ligger på Lokalhistoriewiki i nettverket.

***

NorKorr er et åpent prosjekt. Vi leter alltid etter brevutgivelser, trykt eller digitalt, moderne eller gamle verk. Vet du om en spennende brevsamling eller en korrespondanseutgivelse som bør være med i NorKorr? Ta kontakt med oss! Vi har også et åpent Zotero-bibliotek med en bibliografi over norske brev, brevlitteratur og relatert materiale som kan benyttes av alle. Vil du bidra med noen titler, kan du registrere deg på Zotero og «join group».

***

Ellen Nessheim Wiger er forskningsbibliotekar ved  Seksjon for sjeldne bøker og privatarkiv, Avdeling for fag og forskning, Nasjonalbiblioteket.

Annika Rockenberger er førstebibliotekar ved HumSam-biblioteket ved Universitetet i Oslo.

***

Referanser

• NorKorrs prosjektblogg
• Kode og data knyttet til prosjektet på GitHub
• Bibliografi, norske brev, brevlitteratur og relatert materiale
• Nettstedet til CorrespSearch