Ved inngangen til det nye året stilte redaktør Nina Kristiansen i forskning.no følgende spørsmål:
Hva er de viktigste forskningsbragdene i humaniora i året som gikk?
Kristiansen var i første omgang ikke fornøyd med svarene hun fikk. Under overskriften Den begredelige lista over humaniorabragder i 2011 kritiserte hun HF-ledere for ikke å ha klar en liste over humanistiske forskningsbragder som de kunne skryte av på journalisters oppfordring. Både Kristiansen og HF-lederne fikk mange reaksjoner etter at kommentaren sto på trykk.
Ja til bragder: Mange mente at humanister burde være mer frampå. Hvis humaniora skal forsvare sin posisjon i et vanskelig universitetslandskap er vi nødt til å formulere hva vi gjør godt.
Nei til bragder: Andre mente at ti-på-topp-lister er en lettvint avissjanger som akademikere bør holde seg unna. Dessuten er det slik at humanister produserer innsikter og tolkninger, og ikke funn. Derfor passer ikke denne sjangeren for oss.
Humaniorabloggen
Resultatet av diskusjonen ble en blogg på forskning.no der alle ble oppfordret til å fremme gode kandidater innen to kategorier:
• Humaniorabragder i Norge i 2011
• Humaniorabragder fra hele verden på 2000-tallet
I tillegg har rektor Ole Petter Ottersen lagt inn en rekke nominasjoner på sin blogg.
Historikernes ti-på-topp
Mange historiske arbeider har vært foreslått under tittelen ”Humaniorabragder 2011”.
Kanskje det kan settes opp en egen liste over særlig gode historieprestasjoner 2011?
Jeg har gått gjennom alle forslagene som er kommet på de ulike bloggene for å skille ut de historiske arbeidene. Nå er jo nesten alle humaniorabidrag historiske på en eller annen måte. Men her er i allefall en tentativ liste over foreslåtte fremragende historiebidrag, med helt tilfeldig nummerering:
- Norvegr – Norges historie – verket som har som mål å skrive historien også til de vanlige menneskene. Framhevet av forskning.no.
- Hva er historie? En introduksjon til historiefaget Erling Sandmo fikk Universitetsforlagets faglitterære pris i 2011 for beste prosjektidé for dette prosjektet.
- Universitet i Oslos historie. Den største og kanskje mest dyptpløyende institusjonshistorie som noensinne er forfattet i Norge. Framhevet av blant annet rektor Ole Petter Ottersen.
- ‘Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll’: Mona Ringvejs bok er på listen over årets bøker til anmelder Gudleiv Forr i Dagbladet.
- ‘Krigens ettertid, okkupasjonshistorien i norske historiebøker’. Synne Corells bok er på listen over årets bøker i Dagens Næringsliv.
- Nordmenn i Latin-Amerika, Steinar Sæthers prosjekt om nordmenn som utvandret til Latin-Amerika er framhevet av ILOS/UiO på bloggen Humaniorabragder 2011.
- Politikkens natur – naturens politikk. Kristin Asdals bok om miljøpolitikkens historie fikk Universitetsforlagets faglitterære pris i 2010. Framhevet av KULTRANS/UiO på bloggen Humaniorabragder 2011.
- May-Brith Ohman Nielsen ble tildelt Sørlandets kompetansefonds populærvitenskapelige pris for sitt brede formidlingsarbeid i forbindelse med tre store historieprosjekt, hvorav Norvegr er det ene.
- Da Norge mistet dyden. Jan Erik Ebbestad Hansens bok om Myklesaken og dens kontekst er framvevet av IFIKK/UiO på bloggen Humaniorabragder 2011.
En internasjonal historiebragd
Alle disse verkene er på norsk. Og det er kanskje ikke så rart. Selv vil jeg framheve en engelsk utgivelse.
- Francis Sejersted: The Age of Social democracy: Norway and Sweden in the 20th century. Princeton, 2011.
På jakt etter engelskspråklige humaniorabragder har jeg sammen med fagreferenter fra vårt utmerkede universitetsbibliotek blant annet konsultert den såkalte ”choice”-lista. Choice er et fagtidsskrift som anmelder akademisk litteratur månedlig og har meget høy kredibilitet. De lager hvert år lister over «outstanding academic titles».
På den rykende ferske lista over «outstanding» arbeider i 2011 er det så vidt jeg kan se bare en norsk forsker, og det er altså en norsk historiker. Francis Sejersted var i nesten tretti år professor i økonomisk og sosial historie ved UiO.
Hva sier historikerne selv? Er dette ti-på-topp-lista fra 2011?
Nominasjonen er fortsatt åpen. Foreslå historiske bragder til bloggen på forskning.no: humaniorabragder 2011
Trine Syvertsen: Professor, Dekan, Det humanistiske fakultet
Illustrasjonen på forsiden er Thomas Coles bilde «Kjempens pokal«.
Menn og kvinner er ikke like, og det vet de feltse med hodet skrudd riktig på. Men de feltse forskjeller når det kommer til psyke og tenkning er forårsaket av kultur, og denne kulturen er i vanvittig stor grad skapt av- og formet for menn. Nå som verden er endret, og de tidligere biologiske, kropslige krav ikke binder kvinnen på samme måte som før, søker folk like muligheter for kvinner og menn. Likeverd. At man skal respekteres for sine valg, få bestemme over egen kropp og ha samme muligheter i livet. Det er det som er likestilling. I alle fall for meg. Tusenvis av faktorer påvirker disse overordnede mål, som f. eks pensjonspengefordeling, lønn, kvoteringssystemer, rettssystemet i henhold til seksuelle overgrep og vold mot kvinner osv. Man søker et samfunn som er tilrettelagt for kvinner i like stor grad som for menn. I Norge i dag er vi langt fra i mål. Det er tusenvis av studier man kan sette seg inn i her, og jeg kan komme på flere nå i farta som underbygger at kvinner og menn ikke sitter like godt i det her til lands kanskje ikke manglende rettigheter, men likevel mangler.Har du studert nevropsykologi? Siden du vet alt dette om hjernen? Det har jeg, og det er ikke funnet noen signifikante forskjeller i variabler som har betydning for noe av det vi snakker om her, i henhold til hjerneaktivitet, og som kan utelukke kulturens effekt. Hjernen til menn er en smule større, men det er også kroppen. Kvinner har der i mot noe mer gyrifiseringer, og det er disse som har sammenheng med høyere hjernefunksjoner. Menn scorer høyere på IQ-testenes mattedeler, kvinner på de språklige. Vi har en biologisk bagasje, og det er forskjeller, selvfølgelig, for vi preges tross alt av ulike kjønnshormoner men hjernene våre er til syvende og sist mest av alt like.Jeg tror ikke tiltrekningen vil forsvinne, jeg tror bare at mennesker sakte, så sakte, men sikkert, tilpasser seg samfunnsendringer. Det er alltid opposisjon mot forandring, men når vi er i mål tror jeg verken menn eller kvinner vil være misfornøyde. Mange snakker om at menn ikke takler damer nå til dags tullball. Da får man øve seg litt, og innse at det er trist hvis man må ha en underlegen dame om man skal føle seg som en bra mann .cd