2017 er året for de store markeringer. Det er 500 år siden Luther spikret sine 95 teser opp på kirkedøren i Wittenberg eller – ifølge deler av Luther-forskningen – muligens limte dem opp. Og det er 100 år siden russere gjorde revolusjon to ganger på under ett år, og 100 år siden Finland ble selvstendig. Det er også 100 år siden Danmark solgte sine karibiske besittelser St. Croix, St. Jan og St. Thomas til USA for 25 millioner amerikanske dollar. Dansk Vestindien ble til US Virgin Islands.
Av: Hanne Østhus.
Den offisielle overdragelsen av øyene, som på norsk ble hetende De amerikanske Jomfruøyer, fant sted den 31. mars 1917. Klokka fire på ettermiddagen den dagen ble Dannebrog firet fra flaggstangen foran guvernørboligen på St. Thomas mens musikkorpset spilte den danske nasjonalsang «Kong Christian stod ved højen mast» . Deretter begynte korpset å spille «Hail Columbia» , det amerikanske flagget ble heist, og øyene overlatt til representanten for den amerikanske regjering, marineoffiseren Edwin T. Pollock.
Markeringer
Dagen fikk navnet Transfer Day og feires hvert år på De amerikanske Jomfruøyer. Årets hundreårsmarkering har vært planlagt i tre år, og det har blitt holdt en hel rekke arrangementer, fra utstillinger og konserter til boksekamper og militærparade.
Også i Danmark ble Transfer Day markert. Dansk rikskringkasting DR har hatt temadag om De vestindiske øyer, Nationalmuseet markerte overdragelsen med paneldebatt og lansering av fembindsverket «Danmark og kolonierne», og det danske Rigsarkiv har digitalisert fem millioner sider arkivalier fra øyenes «dansketid». I tillegg har det blitt avholdt en hel del lokale arrangementer rundt om i Danmark.
I Norge, på den annen side, har begivenheten fått lite oppmerksomhet, selv om også nordmenn var involvert i slavehandel og plantasjedrift. Den dansk-norske kolonivirksomhet påvirket også langt flere enn dem som var direkte involvert i handel, sjøfart og koloniadministrasjon. Mye av sukkeret som ble importert til Norge på 1700-tallet ble produsert på De vestindiske øyer, særlig etter at øya St. Croix ble kjøpt fra Frankrike i 1733. St. Thomas var allerede blitt kolonisert i 1672, og 46 år senere, i 1718, ble den lille naboøya St. Jan annektert.
St. Croix var en plantasjeøkonomi drevet av slaver som produsert sukker i stor skala, mens produksjonen på St. Jan var mer skiftende og sammensatt. Der ble det dyrket sukker, tobakk, bomull og laurbærblad. St. Thomas var på den annen side først og fremst et handelssted takket være en god naturlig havn i det som etter hvert ble byen Charlotte Amalie. Øyas strategiske plassering og Danmark-Norges nøytralitetspolitikk førte til at byen vokste, og Charlotte Amalie var på 1830-tallet Danmarks neste største by.
De danske vestindiske øyer i 1916
I 1916 var imidlertid den økonomiske situasjonen en annen. St. Croix hadde slitt med utpint jord i et århundre allerede, og St. Thomas opplevde etter hvert å havne i bakevja ettersom kommunikasjonsmåtene endret seg drastisk i løpet av 1800-tallet. I januar 1916 hadde også landarbeiderne gjennomført en generalstreik som lammet sukkerproduksjonen. De ønsket høyere lønninger, for selv om slaveriet hadde blitt avskaffet i 1848, levde store deler av befolkningen som landarbeidere med begrensede politiske rettigheter og økonomiske muligheter. Fattigdommen var stor, og det var behov for store innvesteringer i helse, infrastruktur og utdanning, – utgifter den danske stat i liten grad var villig til å ta.
Høsten 1915 kom det et tilbud fra USA om å kjøpe øyene. Ifølge rettshistoriker Stephanie Hunter McMahon hadde den amerikanske regjeringen i liten grad noen egentlig innsikt i hva som skjedde på øyene eller hva USA skulle bruke dem til, i motsetning til hva som var vanlig praksis ved territorielle anskaffelser på dette tidspunkt. Kjøpet av Dansk Vestindia var alene motivert av militære defensive strategier, og spesielt av frykten for at Tyskland skulle kjøpe øyene. Således var kjøpet et håndfast uttrykk for Monroe-doktrinen i en periode da europeiske land lå i krig.
Tilbudet fra 1915 var likevel ikke USAs første forsøk på å erverve øyene. Allerede i 1865 hadde USA tilbudt seg å kjøpe St. Thomas og St. Jan, men tilbudet ble ikke ratifisert i den amerikanske kongressen. I 1892 forsøkte danskene igjen å selge øyene, men denne gangen var USA overhode ikke interessert. Fire år senere var situasjonen en annen igjen, og forhandlinger om salg ble innledet på ny.
24. januar 1902 ble så en salgstraktat underskrevet av begge land, men denne gangen ble avtalen stoppet av den danske riksdag, der traktaten ble forkastet i Landstinget, en slags dansk, noe mer demokratisk utgave av det britiske House of Lords. Opposisjonen mot salget av øyene bestod hovedsaklig av konservative politikere og finansfolk som lovet å sette i gang et storstilt økonomisk hjelpeprogram finansiert av private penger. De gjennomgripende strukturelle reformer uteble imidlertid, og i løpet av 1916 ble beslutningen om å selge øyene tatt.
Danmarks første folkeavstemning
De vestindiske øyer var i 1916 de siste gjenværende danske ikke-europeiske besittelser. I 1845 hadde både Trankebar og Serampore på det indiske subkontinent blitt solgt til britene. Fem år senere kjøpte Storbritannia også de dansk-norske fort på den afrikanske Gullkysten, i dagens Ghana. I 1916 stod imidlertid ideer om demokrati og folkelig medbestemmelse høyere på den politiske agenda enn de hadde gjort på midten av 1800-tallet, og etter en del politisk uro i Danmark der enkelte politikere krevde utskriving av nyvalg, ble det besluttet at befolkningen skulle få være med å bestemme hva som skulle skje med Dansk Vestindia. Det skulle arrangeres en folkeavstemning. Vel og merke i Danmark, ikke på De vestindiske øyer.
Avisredaktøren og fagforeningsmannen David Hamilton Jackson avholdt likevel sin egen private folkeavstemning på St. Croix. Resultatet var at 4027 øyboere stemte for salget av øyene til USA. Bare 7 stemte mot. Også på St. Thomas var folk positive til salget, og kolonirådet, som var valgt av folk med en viss formue og inntekt, ba innstendig om at Danmark ikke måtte avvise USAs kjøpsframstøt. Dette forhindret likevel ikke nei-siden i Danmark i å bruke befolkningen på De danske vest-indiske øyer som et argument mot salget. Ifølge en appell som oppfordret folket til å forkaste salgsavtalen hadde «[n]egrene (…) ingensomhelst Udsigt til Ligeberettigelse under de forenede Stater.»1 Derfor burde øyene forbli danske.
Folkeavstemningen i Danmark ble avholdt 14. desember 1916. Dette var Danmarks første folkeavstemning. 283.670 stemte for at øyene skulle selges, 158.157 stemte mot. Spesielt på Jylland og Færøyene var folk mot salget, og på Færøyene motsatte hele 717 personer seg salget, mens 384 stemte for.
Dette var også første gang kvinner og tjenestefolk fikk stemme ved nasjonale valg. Flere steder ble det imidlertid rapportert om misfornøyde stemmeberettigede som var blitt avvist i stemmelokalet fordi valglistene ikke var oppdatert. Fra en skole i København kunne Politikens utsendte rapporter fortelle om
«[e]n hel Legion af gamle Morliller» fra en stiftelse for eldre, enslige kvinner som troppede op og vilde stemme. Ikke én af dem var paa Listen! Der blev ringet til en Nabokres, om man ikke havde dem dér? Nej. Saa vandrede de gamle Damer skuffede hjem til deres smaa Kamre, for bestandig berøvede Troen paa, at de havde faaet Valgret. Men de havde nu, sagde et Par af dem, heller aldrig forstaaet, hvad det skulde være godt for!»2
«En pen skilling» – Avisdekningen i Norge
I Norge har hundreårsmarkeringen av øysalget fått lite oppmerksomhet3. I 1916-17 viste imidlertid norske aviser større interesse for salget av De vestindiske øyer, til tross for at verdenskrigens herjinger fôret avisene med rikelig med utenrikspolitisk stoff. Mange av avisreportasjene handlet riktignok i liten grad om øyene selv. I stedet var norske aviser opptatt av å rapportere hvordan salget påvirket dansk innenrikspolitikk.
Dekningen i norske aviser av selve Transfer Day 31.mars 1917 var lite omfattende. Mange aviser hadde riktignok en notis om saken, men lite mer. Norske Intelligenssedler var en av avisene som slo overdragelsen tydeligst opp og trykket en forsidenotis med vedlagt bilde. På bildeteksten kan vi lese at illustrasjonen skulle forestille et «Parti fra St. Thomas», og vi ser et gateløp flankert av palmer og hus.4 Akershus Amtstidende mente salgsprisen på 25 millioner dollar var «[e]n pen skilling», men Trondhjems Adresseavis kunne fortelle at pengene var blitt deponert i tre amerikanske banker «da man ved den nuværende kurs på dollars vilde tape 6 millioner ved at faa pengene sendt hjem.»5
Litteraturliste
- Hornby, O. (1980). Kolonierne i Vestindien. København: Politikens Forlag.
- Hutchison, R. (2011). «Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century». Scandinavian Journal of History 36(2), 156-185.
- Juul, S. (1978). «Reformer eller salg? En undersøgelse af relationerne mellem de social-økonomiske forhold i Dansk Vestindien og beslutning om salget til USA. 1914-16«. Speciale, Københavns universitet, tilgjengelig gjennom Dansk Vestindisk Selskab,
- McMahon, S. H. (2007). «You Pay for What You Get: The U.S. Virgin Islands, 1917-1936». Journal of Caribbean History 41, 109-141.
Nettsider
- Danmarkshistorien, «De vestindiske øer (Dansk Vestindien)» .
- Danmarkshistorien, «De dansk-vestindiske øer efter 1917» .
- Nationalmuseet, «Transfer Day» .
- Rigsarkivet, «Dansk Vestindien – Kilder til historien» .
- «Virgin Islands Transfer Centennial» .
Kilder
- Politiken, «Valgdagen i Kjøbenhavn», 15. december 1916, transkribert og gjort tilgjengelig gjennom Danmarkshistorien.dk.
- Norske Intelligenssedler, 2.4.1917
- Akershus Amtstidende, 5.4.1917
- Trondhjems Adresseavis, 1.4.1917
Bildet øverst i artikkelen er et postkort over Fredrikssted på St. Croix, postlagt i 1909. Peder Wiben. Funnet på www.emu.dk.
Sitert i Ove Hornby, Kolonierne i Vestindien, 1980, side 379 ↩
Sitert i Politiken: «Valgdagen i Kjøbenhavn» , 15. december 1916. ↩
Et søk i avisdatabasen Retriever gir to treff på artikler fra Transfer Day, 31.mars 2017 ↩
Norske Intelligenssedler, 2.4.1917 ↩
Akershus Amtstidende, 5.4.1917; Trondhjems Adresseavis, 1.4.1917 ↩
Hvorfor skriver du ikke et eneste ord om at Danmark solgte øyene til Usa mot at Usa lot Danmark ta Grønland fra oss? Vi ble svindlet av Danmark med Usas hjelp.