Melding av: Hollendartida i Norge 1550 – 1750 av Margit Løyland
Spartacus Forlag AS 2012
Meldt av: Alexander John Smith-Hald
I denne boken ønsker Margit Løyland å undersøke den brede kontakten som Norge hadde med Nederland i perioden 1550 – 1750, eller tidlig nytid, og få fram at kontakten med Nederland ikke bare var et kystfenomen i sør og vest av Norge, men en viktig del av Norges nasjonale historie. Boken er satt opp med åtte kapitler og flere undertitler som stykker opp teksten. Løyland lykkes med å kontekstualisere Nederlands innflytelse på Norge med spesielt fokus på handelsnæringen og Norsk arbeidsvandring. Fremstillingen er godt ispedd personlige historier som fargelegger og eksemplifiserer hvordan denne innflytelsen tok form. Disse historiene blir dog ofte bare bruddstykker fra fortiden. Boken vipper mellom sosial- og politisk historie og treffer aldri helt balansen. For eksempel er det ikke tydelig hvilken fremstilling historien om Pieter Giertsens smugling og tollsvik (side 41-43) burde sees som en del av.
Hollendere og handel
Påstanden i introduksjonen om at Norge lærte sjømannskap fra Nederland er nok en liten overdrivelse,(s9) men at Nederlendere og Det vestindiske kompani kan ha lært nordmenn om moderne handel og finans er en tanke som Løyland formidler på en god måte. Historien om begynnelsen til den første banken i Danmark-Norge og dens etablering under nederlandsk lederskap er illustrerende for hvordan Løyland bruker de personlige historiene om aktører til å forklare og tilgjengeliggjøre historiske hendelser.
Boken gir også et interessant innblikk i hvordan Danmark-Norge spilte en rolle i internasjonal handel og var et senter for nøytral handel under de stadige stridighetene i Europa. Likevel mangler beskrivelsen av Det vestindiske kompani en gjennomgang av deres rolle i slavehandelen, for å unngå en skjønnmaling av handelsfortiden som Norge tok del i. Når handelsvarene blir listet opp som “sølv, gull, bomull, sukker og tobakk” på side 21, har Løyland gitt fra seg en god mulighet til å drøfte den etiske innflytelsen Nederland hadde på norske handelsmenn.
Den nederlandske styremaktens innflytelse på kongemakten i Danmark-Norge blir illustrert ved kampen om forbudet mot å eksportere eik fra Norge som var blitt introdusert av kongemakten i København. Løyland hevder på side 29 at dette “skjedde fordi han fekk sterkt påtrykk om det frå nederlandske styresmakter” noe som står i kontrast med den påfølgende side 30 hvor man kan lese at det var bøndene som klaget til kongen og dem han valgte å høre på når han opphevet forbudet. At det er rom for et “både og” svar hva gjelder hvem som hadde størst innflytelse på kongen av bøndene og de nederlandske er nok mulig, selv om det ikke fremstilt slik i teksten. Likevel fremstår disse to sidene som pussige når de sees i sammenheng. Muligens har ikke Løyland fått kildene til å stemme overens med hverandre.
Menneskene i Hollendartida
Sett under ett kunne Hollendartida i Norge nytt godt av å bli bygd opp med færre undertitler eller flere kapitler. Det er veldig mange historier på mikronivå forsøkt satt inn i en større sammenheng og leseren mister fort oversikten. Boken forsøker å hjelpe leseren ved å benytte mange undertitler til å stykke opp og organisere stoffet, men disse bruddstykkene bidrar snarere til å avbryte narrasjonen. Ved å slå sammen flere av disse tekstene kan det også tenkes at det ville blitt lettere å få øye på de stadige repetisjonene. For eksempel er det ikke åpenbart for undertegnede hvorfor i kapittel 5 undertittelene “Menn med midlar”, “Kvinnene sikra kapitalen”, og “Kongeleg pengepugar” ikke kunne blitt samlet under den første undertittelen “Menn med midlar” når tekstene i disse ellers svært vidt titulerte avsnittene stort sett omhandler Marselis-brødrene.
Det er i skildringene av menneskene i historien denne boken er mest verdifull for leseren. Nordmenn sine personlige bånd til Nederland blir beskrevet på en gripende måte som det er lett å la seg engasjere av. Men selv om nederlenderne ofte figurerte som læremestre hadde også kongeriket bånd til England og resten av Europa. Løyland lykkes i å få fram og avdekke at Nederland er en viktig del av Norges nasjonale historie, men mister i en slik spisset fremstilling mangfoldigheten ved et lands utvikling.
Er man historieinteressert og ønsker en innføring i både tidlig nytid og hvordan Norge ble påvirket av Nederland i tidlig nytid er dette et godt sted å begynne, men for de som ønsker å gå i dybden forblir Løylands bok bare en smakebit. Dog er kapittel 7 “Frå mat og motar til tru og talemål” god sosialhistorisk lesning som anbefales på det sterkeste.
Alexander John Smith-Hald er masterstudent i historie ved Universitet i Oslo. Faglige interesser er sosiale forhold og politisk utvikling i tidlig nytid og tidlig moderne tid.
.jpg)
