Mannskapet i Nortraships flåte var ikke bare norsk. Om bord var det en rekke nasjonaliteter. I Østen seilte en del skip med nesten utelukkende kinesisk eller indisk mannskap, men også i atlanterhavsfarten var kineserne sterkt til stede. Av: Leif Thingsrud. Et sentralt og mye brukt register over nordmenn som kom til Storbritannia under 2. verdenskrig er det såkalte “London-kartoteket”. Dette er… Les videre
Finnmark og deler av Troms ble rasert på slutten av krigen. Tyskerne hadde benyttet den brente jords taktikk. Hus ble brent, båter ødelagt og senket, og folk ble tvangsevakuert sørover. Det var derfor naturlig å prioritere Finnmark i hjelpearbeidet etter krigen. Fredsvennenes hjelpetjeneste var blant de organisasjonene som bidro, og arbeidet deres er godt dokumentert… Les videre
Tidlig sommeren 1814 la et lite følge på fem ut fra Kristiania i retning Arendal i en liten robåt. Utenfor Sandefjord ble de avkrevd pass av kystvesenet, og da følget ble ansett for å være omstreifende og mistenkelige personer, ble de arrestert. Av: Sonja Serina Finstad Johansson. Følget i robåten bestod av to kvinner, to… Les videre
Av: Synøve Bringslid. ”Dei 100 første kvinnene i kommunestyra” er eit prosjekt som Riksakivaren og Norsk lokalhistorisk institutt har sett i gang i samband med stemmerettsjubileet i 2013. Prosjektet har jobba med å skaffe opplysningar om dei første kvinnelege representantane som vart valde inn i kommunestyra tolv år før kvinnene fekk statsborgarleg stemmerett i Noreg. I 1898 hadde Stortinget fått… Les videre
Av Espen Andersen. Ved Kronprinsregentens resolusjon av 7. mars 1899 ble det bestemt ”att Kristiania Marked fra og med Aaret 1900 gaar til et Hestemarked.” Året etter led Grundsetmarkedet i Elverum samme skjebne. Dette var ikke de eneste markedene som ble avviklet på denne tiden. Flere markeder med lange tradisjoner ble opphevet, og mange av dem ble erstattet av hestestevner. Hva… Les videre
Av: Grete Gunn Bergstrøm. Samehusfliden A/Ls arkiv belyser et forsøk på økonomisk utvikling bygd over en eksisterende samisk tradisjon. En ”samilook” var i vinden og i Guovdageaidnu satset samiske kvinner friskt på å lage duodji-artikler for et større, overlokalt marked. Skaller, helst lyse, var mest populære. Til dette trengtes et mer profesjonelt salgs- og omsetningsapparat.… Les videre