Da Vidkun Quisling den 9. april 1940 grep makten i Norge gjennom statskupp og kollaborasjon med den tyske okkupasjonsmakten, var det som leder for en bevegelse hvis antisemittiske1 ståsted var tydelig uttalt. Da Quisling for alvor entret offentligheten og den politiske scenen gjennom artikkelserien Russland og vi høsten og vinteren 1930, var antisemittismen imidlertid lite… Les videre
Melding av: Espen Schaanning, Barneridderne. Baden-Powell og den norske speiderbevegelsen. Cappelen Damm Akademisk, 2015. Meldt av: Morten Haave. «Barneridderne» er etiketten som professor i idéhistorie Espen Schaanning setter på speiderne i sin grundige undersøkelse av historiens idealer for speiderframferd. Idealene ble formulert i ei rekke skrifter av speiderbevegelsens internasjonale grunnlegger Robert Baden-Powell (1857–1941), samt importert og videreutviklet av… Les videre
Historiske jubileer gir muligheter for å drive politikk, – det er mange talerstoler og arrangement som skal fylles med innhold. Samtidig er jubileene vanskelige å komme seg unna hvis det er dét en vil. Er jubileet viktig og den politiske gruppa betydelig, oppstår det et behov for å komme med sin egen tolkning av tingene.… Les videre
Tekst: Tallak Moland, historiker og forfatter Den 17. mai 1844 ble det første borgertoget arrangert gjennom Christianias gater. «Borgere og indvaanere af Christiania» samlet seg klokken fem om ettermiddagen på Grev Wedels plass, ordnet etter næringsvei eller korporasjon, tre menn i hvert geledd. I teten ble det båret et norsk flagg, deretter til høyre et norsk flagg og til venstre et svensk flagg. Så fulgte… Les videre
Da Den katolske kirke ble gjenetablert i Norge i 1840-åra, var det ønske om å få på plass et eget norsk hierarki så raskt som mulig. En kunne tro det naturlige valget var å fokusere på Christiania, der den første menigheten ble oppretta, men i stedet kom det første forsøket i den andre enden av… Les videre
I 1904 kom det ut ei uvanleg bok på den norske bokmarknaden: Kongeriget Norges Grundlov af 17de Mai 1814 med tillæg og ændringer til dags dato, udgivet og oversat paa hebraisk af M. Aschkanaze. I denne artikkelen blir den hebraiske omsetjinga av Grunnlova lesen som uttrykk for den jødiske minoriteten sin respekt for det nye… Les videre